❤Kjente dikt av halldis moren vesaas






❤ Click here: http://moihansilow.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MjE6Imh0dHA6Ly9iaXRiaW4uaXQyX2R0LyI7czozOiJrZXkiO3M6MzU6IktqZW50ZSBkaWt0IGF2IGhhbGxkaXMgbW9yZW4gdmVzYWFzIjt9




































Halldis arbeidde som i Vinje frå 1941 til 1943. Meningen er klar, men bildet går vel ikke helt opp? Hun ser på den som inngangen til en harmonisk hvile, og når timen kommer, skal hun være beredt til å akseptere den.
Det er påtagelig at Vesaas behandler gåte i omtalen av både Boye, Jonsson og Dagerman. Det kom stendig ein straum av trykksaker frå Midtbø; men det var her tale om meir enn bøker og papir. Her er også den klassiske ideen om at døden er den endelige frigjører, som tar oss bort fra uroen, savnet og skammen man kjenner i livet.
Dei tre artikkelportretta av ektemannen er alle skrivne på bestilling: Først til 50-årsjubileumsheftet av i 1947, deretter til hyllingsbok i 1964 og sist ein kort artikkel til 1967. Stemmen con er nært knyttet til tekstene. Her, i dette diktet, er det ikke så mye livet, men døden det handler om. I åra frå 1946 og framover vart Halldis Moren Vesaas ein av dei mest allsidige og aktive kulturarbeidarane i Noreg. Gjennomgåande tematikk i dei el bøkene er mogning av sjølvkjensla, utvikling av ansvarskjensla og tilhøvet til eigen gard, bygdemiljøet og livsval. Ho debuterte som nemnt 9 år gammal i Norsk barneblad, og skreiv nokre fleire artiklar i bladet og juleheftet. 
 - Halldis voks opp i eit rikt kulturelt miljø, der mange av jamaldringane hennar også utfalda seg i kulturlivet. Titteldiktet legger jeg ut på bloggen nå, i medfølelse med våre medmennesker som bor i strøk av verden som er jorskjelvutsatte på en helt annen måte enn her hos oss, og i fare og lider av andre grunner.
Dikta til Halldis Moren Vesaas 1907-1995 kan man ikke komme utenom. Dikta hennes er i alle lærebøker, antologier og siteres ofte. Hvis man har kommet gjennom skolegangen uten å ha fått ødelagt dikta av påtvungen litterær analyse, kan man resten av livet ta fram hennes kloke ord og la seg undre, trøste eller glede. Når jeg leser det idag, som voksen, er det en helt annen opplevelse. Man kan gjerne lese Halldis Moren Vesaas tidlig i livet, for så får man ane noe om hva livet vil bringe. Når man tar fram de samme tekstene i voksen alder, vil en helt annen forståelse komme. Mens jeg studerte i Bø i Telemark var jeg så heldig å få møte henne på bokkafé på Kroa. Jeg hadde selvfølgelig med meg Dikt i samling, og i den boka skinner mot meg en hilsen fra henne. Den er datert 17. I 1995 døde hun. Bjerke var personlig til stede og snakket om prosessen det hadde vært å lage dem. Stemmen hennes er nært knyttet til tekstene. Jeg har en kassett hvor hun leser egne og andres dikt. Hun har også personlige kommentarer til alle dikta. Jeg kan ikke lese dikta hennes uten at hennes egen stemme og toneleie høres inne i hodet mitt. Halldis var en utrolig klok kvinne. Hun klarer å fenge både unge og gamle, kanskje særlig kvinner. For det er kvinnelivet hun skriver mest om. Om å være ung, om å være forelsket gammel dame som kysser i heisen, om det å få barn, om fellesskap og om frihetstrang. Det hadde vel sin pris å være gift med en så kjent forfatter som Tarjei. Olav Vesaas har skrevet biografier om begge foreldrene sine. Det er forresten utrolig og se og høre ham. For han ligner dem begge på en pussig måte. Stemmen hans er så lik faren, og utseende så likt mora. Han var med på Litteraturdagane i Vinje i høst, og jeg måtte le da han repliserte til et foredrag Hans Herbjørnsrud holdt om sitt forhold til Tarjei Vesaas, at han ikke likte å lese da han var liten, i et hus fullt av bøker og forfattere.